Profeten Jesaja skriver: (Jes 49,16)
”Jeg har tegnet deg i mine hender”
For meg er det en påminning om to ting.
For det første at vi aldri er glemt. Vår skaper husker alltid sin skapning.
For det andre; trygghet.
Den som tar ei hånd i sin, bryr seg om, og tar vare på.
Sånn er Gud.
Derfor sendte han Jesus til jorda.
Fordi han elsket oss så høyt.
Fordi han ikke ville la oss gå alene.
Uansett hva våre hender kan fortelle om vårt liv.
Det er mange slags hender og håndtrykk. Faste trykk og slappe fingre. Raske hender som møtes fort, eller never som trykkes lenge.
Forsiktige hender eller selvsikre never. Svette hender eller tørre fingre. Grove arbeidsnever eller kontorhender.
Ei tillitsfull barnehånd eller usikre pubertetsnever.
Glatte hender eller fingre med furer. Velbrukt og værbitt.
Du har minner til dine hender.
Kanskje husker du da du tok en glatt liten barnehånd i din, og ruslet noen skritt med en liten krabat.
Eller tunge tak som nevene har tatt.
Og kanskje husker du fingre formet til en kopp for å øse deilig vann til munnen fra en fjellbekk om sommeren.
Det har aldri vært bare arbeid og alvor for never.
Nyvaskede hender som nervøst ble dratt gjennom velkjemmet hår på lørdagskvelder. Spente fingre som kneppet fint til kjolen.
Klamme hender som bød opp til dans.
Temperaturen som steg mer enn svette fingre fikk tåle, og det gikk over til knyttede never som traff haken på en som yppet seg.
Kvelden da to hender fant hverandre for følge.
Det er mange minner til hender.
Kanskje opplevde du som barn å få noen rapp over fingrene når noe var galt. Barnefingre som lekte med dokke eller som spikket med follekniv. Hender som skar seg, eller misfornøyd strekt frem for visning av vask. Det var friske, nesten ubrukte fingre.
Tunge stunder finnes også for hender.
Foldede never, fulgt av bønn om hjelp fra Herrens hånd.
Hender kan si mer enn ord. Som den gang da du strøk over håret til den du elsket, eller to gylne ringer plassert på finger. Alle måtte skjønne, - hadde verden sett blankere fingre?
Hender til viktige valg.
Underskrift på papir. Brev og fingre som bladde i bøker.
Håndarbeid tydet på at noen har hender for alt, mens de fleste har hender for litt.
Gratulasjon på gode dager, og hilsener i tunge timer.
Ved sykesengen holdt du en hånd i din.
Oppmuntrende håndtrykk på vei tilbake, eller støtte på den siste veien. Kanskje var det den viktigste hånden, den som var der de siste dagene.
Det var lett å løfte den nyfødte bylten som var din.
Med bittesmå hender - avleggere av dine. O herlige mjuke barnehender!
Dette ble som en hyllest til hender.
Jeg tror de fortjener det.
Hvis du likevel lurer på om hyllesten har kommet rett, vil jeg minne deg om hvor verdifull du er.
Formet som du er av Herrens fullkomne hender.
Guds hender formet deg, de skal fortsatt holde rundt deg, og de vil aldri miste deg!